Årets strandkjole

 

Jeg har tenkt på sommergarderoben siden…oktober? Men har jeg løftet en finger? Å nei. Og nå som ferien nærmer seg med stormskritt, innså jeg plutselig at den mest skrike nde mangelen i feriegarderoben var nettopp Strandkjolen. En sånn helt enkel, ujålete, ikke nødvendigvis fantastisk elegant kjole å trekke over badetøyet på vei til stranden, til lunsj, som er lett å ha på og lett å skifte under.

Siden man ikke skal tulle med det som fungerer, forsøkte jeg enda en versjon av New Look 6643 eller hva den nå heter. Dette er versjon C, og var en fest å sy med stoffet jeg fant til 40 kroner meteren i en tilbudseske hos Rainbow fashion. Ethvert trenet øye kan se at det er Heather Bailey’s Freshcut, som ikke en gang lenger produseres.  Som kjole synes jeg faktisk det gir en litt 60-talls-preppy-leker-hippie-vibb. 

Selv med glidelås og skråbånd jeg ikke brukte, kostet den meg like lite som en H&M-greie, og passer mye bedre. Sant nok har jeg hatt mer flatterende kjoler, og sant nok har jeg sydd mindre flatterende kjoler, men her er funksjon overordnet. Hvis den ser litt skjev ut, og det gjør den faktisk, er det fordi mønsteret ikke er trykket rett på stoffet. Da går det som det går. Kanskje jeg må sy en til?

Vårjakke På høy tid med litt...etterregistrering? I vinter sydde jeg faktisk min første kåpe. Det var litt av et prosjekt, antagelig ikke verdens beste idé for en slurvete dame å koble to forskjellige mønstre sammen med fullstendig manglende erfaring i kåpefaget. Den ble faktisk brukelig. Om enn full av feil. Faktisk så brukelig at jeg i påsken bestemte meg for å fikse vårjakke til meg selv også. Tok tog og buss til Stoff og Stil, handlet i vei og klippet og sydde. Sømteknisk ble resultatet bedre enn med kåpen. Jakken min er full av fine detaljer som dobbelsømmer og kanter gjemt i skråbånd. Men mens kåpen ble i romsligste laget, ble jakken litt for smal over skuldrene. og litt for kort i ermene. Jeg vet ikke helt hvordan det skjedde. Men den er i bruk, i hvert fall. Mønsteret er en kombinasjon av et Burdamønster på en ganske rett opp og ned kåpe, og kragen fra kåpen i Sew Serendiptiy-boken. Kragen er utroilig søt og kledelig, men jeg kmommer aldri, aldri, aldri til å kle noe som ligner raglanermer. Derfor måtte jeg være kreativ. Lommene, som nesten ikke er synlige på bildet, er to sirkler som jeg brettet litt ned for å gi illusjonen av en lommeklaff. Og stoffet? Marineblå stretch twill fra Stoff og Stil.